Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Da jeg kom til Norge, var det veldig vanskelig for meg å forstå hvordan jeg skulle ordlegge meg på norsk. På morsmålet mitt bruker vi ofte flere ord når vi prater. I Norge er setninger enklere bygd opp. Der jeg ville brukt ti ord på mitt morsmål, bruker de på norsk gjerne to eller tre ord.
Hva er forskjellene mellom persisk og norsk?
Språkene har helt forskjellige system. Persisk har ikke hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Vi har ikke to forskjellige pronomen for hankjønn og hunnkjønn, fordi vi ikke har kjønn på morsmålet mitt.
Jeg liker best måten vi gjør dette på morsmålet mitt, fordi jeg mener det fremmer likestilling mellom kjønn.
Men dessverre er det vanskelig for meg, fordi jeg må pugge tre kjønn for alle substantiv, og jeg må bøye dem på riktig form. Jeg er ikke oppvokst med dette systemet.
Men det er ikke bare det
Persisk er språket for respekt og komplimenter, mener jeg.
Ofte sier vi ikke «du» om en person som er publikumet vårt. Vi sier «dere», særlig om en eldre person. Derfor sa jeg ofte feil på norsk, da jeg pratet med nordmenn.
Noen av ordene som hadde Ø, Å, U, O, var vanskelige for meg å si helt riktig.
I skriving var det veldig vanskelig for meg da jeg hørte ord som hadde nesten samme uttale med forskjellige bokstaver og forskjellige betydning. TJ, KJ, SJ, KI, SKJ.
Hvorfor vil jeg lære norsk?
Til tross for alle disse utfordringene, har jeg elsket å lære norsk. Jeg synes språk er en måte å se verden bedre. Det er jo veldig viktig for meg som forfatter og journalist. Det hjelper meg til å få fast jobb og ha et godt liv.
Jeg vil også legge til at den tredje grunnen til at jeg er interessert i å lære norsk, er de fantastiske lærerne og ansatte ved Sola voksenopplæring.
Jawad Rahimi har skrevet flere artikler for Klar Tale. Han har brukt KI for å oversette dem til norsk. Denne artikkelen er hans første på norsk uten KI.
[ – Nyhetene om kvinner i Kabul sjokkerer ]