24. februar 2022 rullet russiske stridsvogner over grensa til Ukraina. Flyalarmen ulte. Granater traff både store og små byer. De etterlot seg døde mennesker, ødelagte hjem og et vanlig liv i grus. Siden har det bare fortsatt. Og ingen vet om og når den tar slutt.
Fredag er det ett år siden. Men for ukrainerne har krigen foregått i snart ni år allerede. Russland tok den ukrainske Krim-halvøya i 2014. I flere ulike regioner i Ukraina har det vært kamper. Folk som støtter Russland, har eller har forsøkt å ta styringen.
– Denne krigen startet ikke i februar i fjor. Den startet i 2014, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg i en tale i forrige.
Forskjellen da og i 2022 er den massive støtten Ukraina har fått. Og en krig som har blitt en del av hverdagen for mange i Ukraina. Tusenvis av ukrainere følger den fra andre land. De har blitt flyktninger.
Krigen har betydning langt ut over grensene i Ukraina. Den påvirker økonomien i verden, og dermed vår egen hverdag. Som naboer med Russland, føles trusselen litt mer virkelig. Invasjonen har også ført til nye vennskap. Vesten står sammen.
Fra slagmarken i Ukraina sendes stadig flere døde hjem i kister. Både ukrainske soldater og russiske. Snart kommer våren. Blomsten solsikke vil nok en gang fylle jordene i Ukraina og lyse opp. Men de klarer ikke skjule alle liv som er over. Og det grufulle som vil skje så lenge krigen fortsetter.