Leder

Faste er vanligere enn du tror

Mange muslimer faster under ramadan. Men det er mange flere grunner til å faste enn å være muslim.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for hva avisen mener.

Denne uka starter fastemåneden ramadan for muslimene. Fasten er knyttet til det å være en god muslim, som en av de fem søyler i islam.

Det å faste, er også en form for renselse. Ved å la være å spise erfarer troende hvordan sultne og fattige har det. Fattig og rik er på samme nivå. Faste er også en test på lydighet og utholdenhet, og en tid hvor folk tar bort det som gjør at vi handler galt. De fastende vil gi plass til høyere verdier.

Svært mange religioner har faste som et ritual. Det gjelder i kristendommen, den ortodokse kirke og for jødene. Også i hinduismen og i buddhismen er faste en metode for en måte å komme nærmere åndeligheten. Både fysisk og mentalt.

Faste er heller ikke noe nytt historisk her i Norge. Har du hørt om askeonsdag eller fetetirsdag? Eller om fastelavn? I Norge var det 40 dager faste før påsken. Kirken bestemte det.

I vår moderne tid er faste også en måte å slanke seg på. Periodisk faste skal både hjelpe for helse og vekt. Det er langt unna den religiøse tenkningen som ligger bak for eksempel ramadan.

Kanskje burde vi alle faste en stund, og la tankene få bedre plass?


Mer fra Leder

Siste utgave

På forsiden nå