Fred er ikke noe vil kan ta som en selvfølge. Kampene raser flere steder i verden i disse dager. Nå sist startet en ødeleggende krig i Midtøsten. Ingen vet hvordan den kommer til å ende.
Hver høst kommer et lite lysglimt. Nobels fredspris er en viktig pris i verden. Mange der ute satser livet for å skape fred. De kjemper for menneske-rettigheter og likhet. De fleste kommer ikke til å få noen fredspris av den grunn.
I år er det Narges Mohammadis tur. Den iranske journalisten sitter i fengsel. Hun lover å kjempe videre for frihet og likhet. Hun har vært fengslet hele 13 ganger. Mohammadi er dømt til 31 års fengsel til sammen. Og 154 slag med pisken.
Og hun har tenkt å kjempe videre. Om hun så må sitte i fengsel resten av livet. I noen av oss bor det en ekstrem styrke. Det er vanskelig å la være å beundre dette. Men hjelper fredsprisen dem i kampen? Kanskje. Kanskje ikke.
Broren til vinneren er likevel klar i talen. Det er så viktig for aktivister i Iran å se at de blir hørt og sett, mener han. Kanskje motiverer prisen dem og andre til å fortsette kampen.