– Friba! Du ble den første!

Treneren til Friba Rezayee var både stolt og glad. Men selv var hun skuffet og så lei seg at hun gråt. Hun hadde jo tapt.

Likevel hadde hun skapt historie. Hun ble den første kvinnelige utøveren fra Afghanistan i De olympiske leker (OL) noensinne.

Året var 2004. Sommer-OL fant sted i Athen i Hellas. Mer enn 11.000 utøvere fra 202 land konkurrerte om medaljer. Tre menn og to kvinner representerte Afghanistan. Friba Rezayee var én av dem.

– Da jeg var ung, ville jeg gjøre noe for å vise at kvinner var like mye verdt og like sterke som menn. Derfor begynte jeg med judo. Jeg elsket det! Det hjelper meg å fokusere og gir meg selvtillit. Også gjør det at jeg føler meg sterk både psykisk og fysisk, sier hun.

Familien hennes flyktet til Pakistan i 1996. Det var første gang opprørs-gruppa Taliban tok makten i Afghanistan. De styrte med strenge religiøse regler.

Dermed fikk ikke kvinner lov til å jobbe utenfor hjemmet. De måtte kle seg i heldekkende burka da de var ute blant folk. Alle former for underholdning ble forbudt. Som TV, sport og musikk.

Taliban styrte landet fram til 2001. Da klarte USA og forsvars-alliansen Nato å vinne mot Taliban. Friba og familien flyttet tilbake til hjemlandet i 2002. Det var da Friba begynte å trene judo.

Judo er en kampsport fra Japan, der god teknikk og balanse er det viktigste.

De fleste andre Friba trente med, var barn. Selv var hun 15 år gammel. Kort tid etter at hun begynte, fikk hun være med på det afghanske landslaget. Da fikk hun konkurrere i andre land. Etter bare to år var hun med i OL. Hun fikk også norske Stig Traavik som trener.

Han var selv med i OL for Norge i 1992. Traavik er en av de beste judo-utøverne Norge har hatt. Etter sin judokarriere, har han engasjert seg i judo for kvinner og foreldreløse barn i Afghanistan.

For i 2003 kom Norges Judoforbund til Afghanistan.

Judo for fred (JFF) jobber for at afghanske kvinner og barn som har det vanskelig, skal få en pause i en tøff hverdag. Barn som bor på gata, på barnehjem, fattige barn og kvinner kan få være med på å trene judo.

JFF er et samarbeid mellom det afghanske og det norske judoforbundet. Mer enn tusen barn og unge i Afghanistan har jevnlig kunnet trene judo, takket være frivillig arbeid og penger fra Norad. De gir penger til samarbeid om utvikling i verden.

– Jentene er spesielt utsatt. Familien godtar ofte ikke at jentene beveger seg utenfor hjem eller skole. For gatebarna er det viktig at trenerne får litt lønn for treningene de holder. Dette er igjen for å gi dem fri fra arbeidet på gata, skriver Norges Judoforbund på sine nettsider.

Friba var blitt kjendis da hun kom hjem fra OL i 2004. Hun ble intervjuet på TV og radio. Hun fikk også mye oppmerksomhet fra folk. Det var både positivt og negativt. Og det ble farlig.

– Jeg var ikke en typisk jente fra Afghanistan. Jeg klippet håret mitt kort og farget det rødt. Også var jeg modig. Derfor skilte jeg meg ut. Det var det ikke alle som likte, sier hun.

I postkassen og på e-post fikk hun drapstrusler og stygge meldinger. De var fra folk som mente kvinner ikke skulle drive med sport. Hun måtte gjemme seg i lang tid for at hun og familien skulle være i sikkerhet. Så flyktet hun fra landet igjen. Hun ville bli fri.

Friba dro til Pakistan igjen da hun var 19 år gammel. Der levde og jobbet hun, før hun i 2011 dro til Canada.

Hun bor fortsatt der, i byen Vancouver. Der leder hun organisasjonen Woman leaders of tomorrow. De jobber for kvinner i Afghanistan. Sammen med JFF, støtter de også kvinner som driver med judo. I tillegg gir de kvinner erfaring som ledere innen idrett. Slik ble Friba kjent med Shafie.

[ Shafies drøm kan bli knust av Taliban ]

Shafie er en av mange kvinner som nå har en usikker framtid i Afghanistan. Taliban har tatt makten i landet igjen. Flere kvinner er redde for å miste muligheten til å jobbe og drive med idrett.

– Studentene og idrettsutøverne våre ber for livet sitt. De skriker om hjelp, sier Friba.

Nå gjør hun det hun kan for å hjelpe dem fra Canada. Men landet sluttet å hente folk ut av Afghanistan i slutten av august. Det samme gjorde resten av verden. 31. august stengte flyplassen i Kabul. Da hadde alle soldater fra Nato og USA reist hjem.

– Jeg er sint. Canada og hele Nato har fortsatt et ansvar for å beskytte kvinnenes rettigheter, menneske-rettigheter og demokrati, sier hun bestemt og fortsetter:

– Vi må heve stemmen for at verden skal få vite om hva som skjer i Afghanistan.

---

Kort om saken:

• Friba måtte flykte fra Afghanistan for første gang da Taliban tok makten i 1996.
• Da hun kom tilbake i 2002, begynte hun med judo.
• I 2004 deltok hun i De olympiske leker (OL) i Athen i Hellas.
• Hun var første afghanske kvinne i OL, noe som førte til at hun måtte flykte igjen.
• Nå bor hun i Canada og hjelper kvinner i Afghanistan derfra.

---