Norge — 520 av jødene på skipet skulle aldri få se Norge igjen. De var med på den største utsendingen av jøder fra Norge under andre verdenskrig. Enden på reisen var Auschwitz-Birkenau. Det var en leir for å utrydde jøder. Den lå i Polen. Tyskland hadde okkupert landet tre år før.
I år er det 80 år siden skipet D/S Donau forlot havna ved Akershus festning i Oslo.
1. desember kom de 529 norske jødene fram til leiren. Unge menn måtte jobbe som slaver hvis de ble vurdert som egnet til det. Kvinner, barn, eldre og syke ble sendt rett inn i gasskammeret.
– Det er den største deportasjonen av jøder fra Norge som har skjedd. 1. desember 1942 er dagen flest nordmenn ble drept under andre verdenskrig. Det er det få som vet, sier Mads Tangestuen til nyhetsbyrået NTB. Han er historiker og faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo.
[ Malka glemmer aldri Auschwitz ]
Torsdag blir det markert at det er 80 år siden jødene ble sendt ut av Norge med tvang. Det tok mange tiår etter krigen før det ble vanlig å markere dagen.
– Det er viktig at hele samfunnet markerer den største forbrytelsen i det forrige århundret. Det betyr mye. Både for jødene som minoritet, men også for hver enkelt jøde. Men det er også viktig for samfunnet, som får vist hva det står for. Nemlig at det er et åpent og inkluderende samfunn, sier Irene Levin til NTB.
Hun er 79 år gammel, jøde og og professor ved universitetet Oslo Met. Hun har skrevet boken «Vi snakket ikke om holocaust – mor, jeg og tausheten».
Foreldrene hennes rømte fra leiligheten sin i Oslo kort tid før jødene ble sendt til Polen. De kom seg over grensen til Sverige. Levin ble født i Sverige et par måneder senere. Familien levde der fram til krigen var slutt.
Først på 1990-tallet ble det mer fokus på hva jødene hadde opplevd.
– Da var alle oppmerksom på at det var 50 år siden krigen var slutt. Folk skjønte at de som hadde opplevd alt dette, var blitt gamle. Og at de etter hvert ville bli borte. Situasjonen endret seg, sier hun.
Først i 2012 sa en norsk regjering unnskyld for det som skjedde. Da var Jens Stoltenberg statsminister. Politiet sa unnskyld senere samme år.
Totalt ble 773 jøder sendt ut fra Norge med makt. Bare 35 av dem overlevde.
Tangestuen håper at folk skal merke seg datoen 26. november. Og at det blir en dato samfunnet tenker på når det gjelder historien.
– Jeg tror det er få som kobler datoen til en at det har skjedd noe spesielt. Som mange gjør med 9. april og 8. mai, sier Tangestuen. Tyskland angrep Norge 9. april 1940. 8. mai 1945 ble det fred i Norge.
– Da vi startet å markere 26. november, ønsket vi at dette skulle bli en dato som folk kobler med deportasjonen. Jeg mener det at jøder ble sendt ut av landet bør være en del av et nasjonalt minne. De fleste ble drept på grusomt vis, sier Tangestuen.
Til sammen ble 773 jøder fraktet fra Norge med de tre skipene Donau, Monte Rosa og Gotenland. Bare 38 av jødene overlevde krigen. Donau har blitt et symbol på forsøket på å utslette jøder fra Norge.
Skipet Monte Rosa dro samme dag som Donau. Der var det 26 jøder om bord.
Donau ble senket utenfor Drøbak 16. januar 1945. Da sprengte tidsinnstilte bomber som var festet på skipet under overflaten. Motstandsfolkene Max Manus og Roy Nielsen hadde plassert bombene der. Skipet lå som et vrak i vannet fram til 1952. Da ble det hevet og hogd opp.
Har du hørt om snublesteiner? De har blitt plassert ut i hele landet de 12 siste årene. Hver stein er et symbol for et enkeltmenneske. Det er minnesmerker for jøder som ble ofre for holocaust.
Steinene sier noe om navn og hvilket år en person er født. Men også datoen de døde. Til sammen er det 757 slike steiner i Norge.
– Vi startet å plassere ut steinene i 2010. I år plasserte vi den siste. Det har tatt oss tolv år. Jeg tror steinene gjør det lettere å koble hendelsen til at dette er noe som skjedde i Norge, og ikke langt borte, sier Tangestuen.
De siste ble plassert ved Akershus festning av kronprinsesse Mette-Marit.
– Det er mye som har skjedd med vår kunnskap om holocaust de siste 20 årene. Folk vet mer om denne dagen og deportasjonene nå enn det de gjorde. Etter mange års arbeid er interessen for holocaust blitt meget stor i Norge, sier Guri Hjeltnes. Hun er direktør ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
Gunter Demnig startet arbeidet med snublesteinene. Han er en tysk kunstner. Jødisk Museum i Oslo sørget for at prosjektet også ble satt i gang i Norge.
