Bilen kjører sakte langs snøkledde veier. Vi kikker ut av vinduet på hver vår side. Kan det være spor etter ulv?

Ida Glemminge stopper bilen. Vi er i ulvens rike, i Østlandets dype skoger. Men rovdyret er vanskelig å oppdage. Vi ser etter spor.

– Nei, det var bare en hund som har gått med sko, ler Glemminge. Hun jobber for Statens naturoppsyn Oslo (SNO). Hun har ansvaret for rovdyrene i Oslo, Akershus og Østfold. Hun er den eneste kvinnen som jobber med akkurat dette.

Ulven får lov til å leve i det som kalles ulvesona i Norge. Dyret er fredet.

Glemminge kjører rundt i Østmarka. Det er en del av denne sona. Ulver har bodd i Østmarka i ti år. I sommer ble det født sju ulvevalper. Nå skal det være ni ulv som lever her.

SNO

– Det blir utrolig mye bilkjøring, sier Glemminge bak rattet.

Hun kan se forskjell på spor etter hund og ulv. Mye på måten de beveger seg på. Ulv virrer ikke like mye rundt som en hund, sier hun. Ulven beveger seg effektivt. Dessuten er de tunge dyr. De synker ned i snøen.

SNO er en avdeling i Miljø-direktoratet. De passer på at miljølovene blir fulgt. En del av jobben er å overvåke ulven.

– Hvordan gjør dere dette?

– Vi leter etter spor. Sjekker meldinger vi får. Vi følger en instruks med klare retnings-linjer. Det holder ikke bare med ett spor, vi må vite mer.

– Vi plukker med oss møkk, urin og hår og sender inn til analyse. Det gjør vi på nytt år etter år.

SNO

– Hvorfor det er viktig?

– Det er en del av det nasjonale overvåkings-programmet for rovvilt.

Glemminge har med seg en walkietalkie. Folk som jobber for Glemminge snakker sammen på nødsambandet. Det er mer stabilt enn mobilnettet.

– De er ute mange forskjellige steder. Vi trenger mange til å være ute på jobb, for vi dekker et stort område.

Snøen har fortsatt å falle. En traktor som er ute og måker sperrer bilen inne på den smale veien. Mannen kommer bort til bilen.

– Jeg vil gjerne snakke litt med deg, sier mannen.

Mannen har kjent igjen SNO-bilen. Han vil høre hva SNO gjør der. Mannen savner åpenhet fra dem. Han er lei av at bønder blir framstilt som om de er fiendtlige mot ulv.

– Ingen her ville skutt en ulv, sier mannen til Glemminge.

SONE: Norsk ulv skal være inne i det som blir kalt ulvesona. Den strekker seg langs grensa til Sverige på store deler av 
Østlandet.

Ulv har nemlig vært et betent tema for tiden. 21 ulver i ulvesonen skulle blitt felt. Dyrevern-organisasjoner vil stoppe det. Det hele har blitt en rettssak.

Etter en lang prat, kjører Glemminge videre. En stor del av jobben hennes handler om å holde kontakt med lokale folk. Mange er flinke til å sende inn prøver også, sier hun.

Regjeringen bestemmer hvor mange ulver som skal leve. SNO følger dagens miljøpolitikk.

Glemminge har med seg en hjelper i baksetet. Hun stopper bilen, slik at Embla kan vise hva hun kan. Hunden på to og et halvt år hopper ut av bilen. Embla er en Shetland sheepdog.

– Hun er trent til å søke og merke DNA fra ulver. Hun har god luktesans. Ofte får hun med seg spor vi ikke får med oss.

Embla har lært seg dette på kurs i Sverige. SNO samarbeider tett med Sverige om ulv. Ulvene beveger seg stadig over grensa. Det er vanskelig å si om ulver er svenske eller norske. De har paret seg opp gjennom tidene.

– Ulven som kom til Østmarka var egentlig født i Sverige. Han kom med nye gener. Det er bra for å slippe innavl.

Bildet er av en ulv som er fanget på viltkamera i 2017. Foto: viltkamera.nina.no

Embla klarer å lukte seg fram til tre sylindere som er gjemt i skogen. Sylinderne har spor etter ulv i seg.

Glemminge har en stor interesse for ulver. Hun har også skrevet en skjønnlitterær bok om ulver. Hun er biolog og zoolog i bunn.Hun har fulgt ulvene i Østmarka fra starten av.

Selv har hun møtt ulv. Men det er svært sjelden. Ulven holder seg helst unna mennesker. Også i dag.

---

Kort og klart

Ulv i Norge

  • Ulven bor i en egen ulve-sone i Norge.
  • Folk er uenige om hvor mange ulv som skal få leve.
  • Ida Glemminge fra staten kan mye om ulv.

---