Kan penger ha noe med hvor mye vi bruker norsk friluftsliv? Det kan se sånn ut, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Friluftsliv kan bety flere ting. Det kan være å stå på ski, gå en tur i skogen eller å svømme i havet. Det er når vi bruker fritiden vår ute i friluft. Årsakene kan være mange. Noen gjør det for helse eller å oppleve naturen. Andre ønsker å være sosiale med venner og familie.
Friluftsliv kan bety mye forskjellig. Det har vært vanlig for nordmenn siden 1970-tallet. SSB har sett på hvem som bruker friluftsliv mest.
Men noe er annerledes nå siden 70-tallet. Da var minst én av ti aktive tre ganger i uken. Nå gjelder det to av ti, sier Håvard Bergesen Dalen. Han jobber i SSB.
Personer med høy inntekt er mer med i det norske friluftsliv. De som bruker det minst er enslige forsørgere. Og de som har lav inntekt.
Mange av de som ikke driver med friluftsliv har dårlig helse. Det gjelder 27 prosent av dem. Mens 89 prosent av de som er mest aktive har god helse.
Friluftsliv gjør at vi opplever mer natur og fysisk aktivitet. I tillegg har fysisk aktivitet positive effekt på eldres helse. Det kan hjelpe på demens og hukommelse.
Eldre har blitt mer aktive i friluftslivet de siste årene. Flere går tur til fots og bader.
Det er store variasjoner blant folk når det gjelder aktivitet. Noen grupper er særlig aktive. De gjelder yngre og de med høyere utdanning og inntekt. Mens lavere utdannede og de med lav lønn deltar mindre.
Nesten alle barn er aktive i en form for friluftsaktivitet. Flere av de som har høy inntekt driver med alpint eller snowboard.
