Tema

Storfangst på stranda

En 55 tommers flatskjerm, en vaskemaskin og 534 røykstumper. Det var litt av fangsten da en klasse fra Oslo skulle rydde stranden ren.

Jennifer Borchgrevink Cabrera (til venstre), Isabelle Laquian Fernandez plukker søppel i strandkantem sammen med Susan Ghasemi (til høyre. I løpet av tre timer fant de mye søppel.
Publisert Sist oppdatert

–Æsj, så ekkelt!

Jennifer holder opp en våt og skitten truse. Mange bruker Fiskevollbukta i Oslo på fine sommerdager. Det blir det mye søppel av. 5. klassingen er fra Hallagerbakken skole på Holmlia i Oslo. Hun er med på å rydde stranda med gruppa «Naturheltene».

Jennifer putter trusa i en pose. Strendene plukkes rene for alt som ikke hører hjemme i naturen. Til sammen er 49 elever med på ryddingen.

17. september er årets internasjonale strandrydde- dag. Den arrangeres for 26. år på rad. Norge er med for første gang. Målet er å få strendene fri for søppel og vise hva vi kaster fra oss. Avfall langs strendene fører til at mange dyr og fugler dør. Plast er det største problemet, sier Emily Robertson til Klar Tale. Hun er prosjektleder i Hold Norge rent. Det er de som har satt i gang med ryddedagen her i landet.

Det blir rydde-aksjoner over hele landet, fra Østfold til Tromsø. Både vanlige folk, speidere, folk som er engasjert i miljøet, skoleklasser og andre er med, forteller Robertson.

Det er mye søppel i Oslo og områdene rundt også, ifølge Nicolay Moe i Oslofjorden friluftsråd.

– Vi ryddet et par øyer for kort tid siden. Vi plukket søppel på en strekning på 1 kilometer. Det ble 50 store søppelsekker med søppel. Og da tok vi bare det øverste laget av det som var. Det var kanskje fem, seks lag med avfall til sammen, sier han.

Moe og Robertson deler ut utstyr til den ivrige ryddegjengen. Et par tykke hansker og en plastpose er nok. Dessuten må hver rydde-gruppe ha med et skjema. Alt de finner, skal skrives ned. Dermed vil folk kunne vite hva og hvor mye avfall som er på strendene i hele verden. Farlig søppel må de si ifra til de voksne om.

Elevene løper av gårde. Yasmin, Jennifer, Ismail, Isabelle, Håvar, Maria, Erik, Daniela, Enes og Suzan er med. I fjæra finner de en avis-vogn og en gammel strandstol. Vogna klarer barna å dra opp til veien.

– Her er det mye søppel, sier Erik. Han har tatt på seg en tom søppelsekk som kappe. Rundt neste sving løper elevene ned til et sted der det har vært bål. Oppi restene av bålet ligger det de finner mest av på strendene: Sneiper og røyk. Det er bare å plukke opp alle.

– Disse kan fugler svelge. Da kan de bli kvalt. Eller de kan bli forgiftet av det som er i røyken, forklarer Robertson til elevene.

– Æsj, sier Isabelle og plukker opp to gjennomvåte pakker med røyk. Det blir mye «æsj» i løpet av tre timers rydding.

Ikke alt søppel er ting folk legger igjen. 15 prosent av alt søppelet i verden, ligger i vannkanten. 70 prosent ligger på havets bunn, mens 15 prosent flyter, sier Emily. Her har noen spist egg, sier Jennifer, men lar eggeskallet ligge. Det vil naturen bryte ned. Elevene rydder rundt en student som leser pensum i sola. De bærer fulle søppelsekker mellom pensjonister på gåtur. Enes finner et helt ligge-underlag som han putter i søppel- sekken.

Nicolay Moe mener at informasjon er det viktigste for å unngå avfall langs norske strender.

– Å plukke søppel er gøy og bra for naturen, sier Maria. Hun har fylt to poser. Jeg skal ta med pose og hansker neste gang familien skal på tur, sier Håvar.

Elevene hjelper Emily med å registrere hva de har funnet.

– Plast! sier Håvar.

– Glass, sier Ismail.

Emily skriver så fort hun kan. Så rusler et tog av søppel-ryddere med tunge sekker tilbake.

Ved bilen møter gruppa resten av skoleelevene. Der samles all informasjon om hva elevene har funnet. På skjemaene står det blant annet 38 engangs- griller, 534 sigrett-sneiper og 138 ulike plastrester. Stoltest er gruppa som fant det største søppelet. I fjæra lå en knust TV-skjerm og en vaskemaskin. Nå skal det fraktes dit hvor søppel egentlig skal være.