Mange i verden dør hvert år etter å ha blitt bitt av en slange. Og flere hundre tusen får store, varige skader av slangebitt. Dette er ofte fattige personer. Det ene bittet får store følger for framtiden deres.
Mandag startet Verdens helseorganisasjons (WHOs) årskonferanse i Genève i Sveits. Den varer til 28. mai. Før konferansen har de snakket om slangebitt i verden. Det er lite snakk om det, selv om det er et stort problem.
De mest alvorlige slangebittene kan behandles. Men det trengs utdannet helsepersonell og motgift som virker.
David Williams er ekspert på slanger. Han jobber med å samle inn slangegift for WHO. Den brukes til å utvikle nye behandlinger. Han har selv blitt bitt seks ganger.
– Den første gangen var det ganske skummelt. Jeg visste hva jeg hadde i vente. Det føltes som om hånden min hadde blitt knust av en hammer. Mitt siste bitt hadde vært dødelig. Det er dersom jeg ikke hadde hatt med meg medisinsk utstyr. Det gjorde at vi kunne behandle det. Men de aller fleste ofre har ikke den luksusen, sier han til kanalen BBC News.
Det største problemet i verden er nettopp dette: tilgangen på effektiv motgift. Det er mye jobb å lage motgift. Årsaken er at det fremdeles brukes samme metode som for hundre år siden. Gift tappes av slanger. Så sprøytes en veldig liten mengde inn i sau eller hest. Dyret bygger opp antistoffer mot giften. Disse hentes så ut av dyret. Det skjer ved at en tapper blod i runder fra dyrene.
Den ferdige motgiften koster mye penger. Det er fordi det tar mye tid og arbeid å lage den. Men også fordi den krever folk som vet hvordan de skal håndtere slangene. Det er en stor risiko for de som henter ut slangegiften.
Mange slangebitt skjer på steder der det bor lite folk, i jungelen og i ødemarka. Det er langt unna hjelp. Det er en annen stor utfordring. Selv om en klarer å komme seg til nærmeste sykehus eller helsestasjon, er det ikke sikkert de har den rette motgiften. Eller de kan ha for få doser. Det blir ofte nødvendig å kutte av en kroppsdel for å redde liv.
– Mange av dem det går hardest ut over, lever allerede i fattigdom. Følgene av et slangebitt blir ofte at de får det enda verre. Hvis de i det hele tatt overlever, sier David Williams.
Stiftelsen Wellcome Trust satser 900 millioner kroner. Pengene skal brukes på å gi flere tilgang til behandling som virker. De samarbeider med WHO. De har et mål om at bare halvparten så mange som i dag dør av slangebitt i 2030.
Williams har tro på at de klarer å nå målet. I Papua Ny-Guinea har tilgangen på behandling blitt bedre. Det har gitt resultater. I 2003 døde hvert fjerde barn som var bitt av slange i landet. Nå dør bare én av 50 som blir bitt.
– Det er ikke akkurat hokuspokus. Det handler om å få plassert ut rett motgift i rette mengder. Helsepersonell må trenes. Og lokalsamfunnet må vite om problemet og hva de skal gjøre, sier Williams.
