– Tar du en overdose alene, kan ingen redde deg

– Det hender at jeg ikke har noen plass å gå til. Da må jeg sette en sprøyte på gata. Da kjenner du skam. Du er redd for at politiet eller folk skal se deg. Jeg tror ingen rusmisbrukere ønsker det, sier Ole Henry til Klar Tale.

Han klør seg i det mørke skjegget og ser opp mot høstsola. Ansiktet er blekt og slitent. Hendene er skitne og fulle av sår.

For mange år siden studerte Ole Henry medisin. Han jobbet som sykepleier.

– En dag ble livet vanskelig. Jeg begynte å ruse meg. Jeg kom meg aldri tilbake til studier og jobb, sier Ole Henry.

Klar Tale møter ham og flere andre rusmisbrukere i Oslo. Én begynte å ruse seg da kjæresten døde. En annen begynte å ruse seg da han var 14 år gammel. Han så rockestjerner ta narkotika. Han ville være som dem.

Ole Henry står utenfor den store porten til sprøyterommet i Oslo.

– Jeg har sett politiet jage folk som er på vei inn hit. Men bak portene kan ingen ta deg. Der er du trygg, sier han.

Hvert år dør flere enn 250 personer av overdoser av narkotika i Norge. Det viser en rapport fra Helsedirektoratet. Målet med sprøyterom er at færre skal dø av overdoser. I dag er det kun lov å ta stoffet heroin på slike rom.

I Norge finnes det to sprøyterom, ett i Bergen og ett i Oslo. Mange er kritiske til slike rom. De mener sprøyterom gjør det enklere for rusmisbrukere å ruse seg.

– De som er skeptiske, har rett. Det blir lettere for avhengige å ta heroin. Men rusmisbrukere vil finne en mulighet uansett. Avhengigheten er sterkere enn folk aner, mener Ole Henry.

Regjeringen ønsker å jobbe mot at færre dør av overdose. De vil åpne for at flere narkotiske stoffer kan tas i sprøyterom. Stoffene som skal tillates, er blant annet amfetamin og metamfetamin.

Ole Henry er positiv til regjeringens forslag.

– Det vil ikke få rusmisbrukerne bort fra gata. Men det vil gjøre at flere kan bruke sprøyterommet. Det vil redde mange liv, sier han.

Per Kristian lener seg mot den gule veggen utenfor sprøyterommet. Han er rundt 60 år gammel. Per Kristian har på seg en rød jakke. Den henger løst rundt den tynne kroppen hans.

– Jeg begynte å ruse meg da jeg var 14 år gammel. Jeg var hippie. Jeg så opp til rockestjernene. De tok narkotika. Jeg ville være som dem, forteller Per Kristian.

Noen år senere ville han slutte. Men det var for sent.

– Jeg var fanget i avhengigheten, sier Per Kristian.

De siste årene har han likevel klart å ruse seg mindre.

– Jeg er veldig engasjert i Norsk narkotika-politikk. Jeg ønsker at rusmisbrukere skal få det bedre. Vi må bli flinkere til å se dem som sliter i samfunnet, sier Per Kristian.

Han mener det kun finnes et problemet med å åpne for andre stoffer i sprøyterom.

– Ulike typer narkotika gir ulike typer av rus. Folk som tar heroin blir sløve og trøtte. Folk som tar amfetamin får mye energi. Det kan gjøre at det bli bråk mellom rusmisbrukerne i sprøyterom. Løsningen er at det åpnes to ulike sprøyterom, mener Per Kristian.

– Det må være et rom for folk som tar heroin. Og ett rom for folk som tar amfetamin, sier han.

Nils sitter på en trapp. Ved siden av ligger tingene hans i poser. Han røyker på en sneip hasj og drikker kaffe fra en pappkopp.

– Det er fint å være i Oslo. Her er det flere tilbud for dem som må bo på gata, sier han.

Nils begynte å ruse seg da kjæresten døde av sykdom.

– Jeg var 28 år gammel. Jeg studerte for å bli revisor. Da kjæresten min døde, så jeg ingen mening med livet. Jeg sluttet på studiet. Jeg fikk nye venner og begynte med narkotika, sier han.

Nils har ikke selv brukt sprøyterommet i Oslo. Men han synes det er viktig at det finnes et slikt rom.

– Folk må få velge selv om de vil bruke sprøyterom. Men tar du en overdose alene, kan ingen redde deg, sier Nils.

Lars står lent over en sykkel i Hausmannsgate i Oslo. Han er på sprøyterommet flere ganger i uken.

Lars forteller om den gangen han så en ung jente komme inn.

– Jeg kunne se på kroppen hennes at hun ikke hadde vært rusmisbruker lenge. Hun visste ikke hvordan hun skulle ta heroin. På sprøyterommet fikk hun rene sprøyter. De fortalte henne hvor hun kunne sette sprøyta. Jeg tenkte, hvordan kommer hun til å se ut om ett år? sier Lars.

Om jenta ikke hadde kommet til sprøyterommet hadde hun kunnet brukt skitne sprøyter, mener han.

– Jenta kunne fått sykdommer. Samtidig gjorde sprøyterommet det enklere for henne å ta heroinen, sier Lars.

Hanne Wenche Langaas er leder for sprøyterommet i Oslo. Hun sier at de fleste som kommer dit, bruker forskjellige typer av narkotika. Derfor er hun positiv til at regjeringen åpner for andre stoffer.

– Da kan vi slutte å si nei til folk som kommer hit med annet enn heroin, sier Langaas.

Hun sier at det er vanskelig å kontrollere hva slags stoff brukerne har med seg.

– Vi vet ikke om de bare har med seg heroin når de kommer hit. Det kan være blandet andre stoffer med heroinet. Det kan gi overdose. Blir det lov med andre stoffer, kan rusmisbrukerne være ærlige. Da kan vi stoppe flere fra å ta overdose og redde flere liv, sier Langaas.

Les også Klar Tales leder: Sprøyterom handler om sikkerhet