Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Å ta fra barn og unge mestringsfølelsen, er noe av det styggeste vi kan gjøre.
Når man slutter å mestre, slutter man å tro på seg selv. Og når man mister troen på seg selv, er det lett å slutte å drømme.
Selv husker jeg hvor frustrerende det var å slite med skrivingen og hvordan det ødela for selvfølelsen min. Jeg følte meg litt dum da jeg slet med å skrive helt vanlige ord. Og da jeg fikk tilbake prøver og oppgaver fra læreren, var de fulle av røde streker.
Dysleksien gjorde heldigvis at jeg ble ganske god muntlig. Og jeg lærte meg noen triks, for eksempel så valgte jeg kortere og enklere ord som det var lettere å skrive riktig. Men jeg skal innrømme at det ble litt vanskelig å stave franske gloser.
Det var først da jeg var ferdig på grunnskolen at jeg ble testet for dysleksi. Og det ble en lettelse for meg å få diagnosen. Da forsto jeg bedre hvorfor jeg hadde slitt med skrivingen.
Heldigvis kan vi mye mer om dysleksi nå. Det finnes mange flere hjelpemidler enn da jeg var ung. Noe av det aller første jeg gjorde som statsminister, var å gjeninnføre gratis PC til elever med lese- og skrivevansker i grunnskolen. Det var viktig for mange elever, men også for de som jobber med å utvikle programmer for dyslektikere.
Men det hjelper ikke at det finnes hjelp å få hvis vi ikke vet hvilke elever som trenger hjelp. Vi må derfor bli mye flinkere til å avdekke dysleksi tidligere.
I dag kan det dessverre være tilfeldigheter som gjør at du finner ut at en elev har språkvansker. Det bekymrer meg at regjeringen vil fjerne kartlegginger, prøver og tester som er ment å gi læreren og skolen mulighet til å finne ut av dysleksi og andre læringsutfordringer tidlig.
Da Høyre satt i regjering, lagde vi en lov som heter «tidlig innsats». Det betyr at skolene og barnehagene må gi hjelp så tidlig som mulig, før utfordringene får vokse seg store. Jo lenger man venter, jo tøffere blir det. Barn med språkvansker i barnehage-alder har lettere for å utvikle lese- og skrivevansker senere. Og hvis man går lenge med lese- og skrivevansker uten å få hjelp, kan det være vanskelig å lære andre fag eller henge med på klassens gruppechat.
Å følge opp plikten om tidlig innsats, krever grundig arbeid i barnehager og på skoler. Derfor økte vi pedagog-tettheten i barnehagene. Vi innførte og en plikt til å samarbeide på tvers av barnehage og skole. Vi innførte også en rett på intensiv-opplæring for elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning.
Rett før vi gikk ut av regjering i 2021, sendte vi en ny lov om opplæring på høring. Det er det er opp til Støre-regjeringen å følge opp. Jeg ser frem til å diskutere tidlig innsats og spesial-pedagogisk hjelp når forslaget kommer til Stortinget.
Heldigvis er det mange skoler som gjør mye bra for elever som har dysleksi. flere skoler blir dysleksi-vennlige, noe som betyr at man har gode systemer for å fange opp, hjelpe og inkludere elevene som sliter. Det er jeg veldig glad for.
Men hvis vi skal lykkes med å redusere forskjellene mellom skolene, må vi tørre å ha store ambisjoner på elevenes vegne. Vi må gjøre alt vi kan for å gi alle barn og unge hjelpen og tilpasningen de trenger. Og det så tidlig som mulig.
Bare da kan vi hindre at dysleksi og andre læringsvansker får knuse barnas drømmer. For dysleksi trenger ikke å være en hindring. Man kan for eksempel bli statsminister i Norge!