Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg hvor mye mine foreldre har ofret. For at jeg og søsknene mine skal få en god oppvekst.
Min mor kom til Norge i 1999. Hun var 20 år gammel. Og hadde lagt fra seg to tiår med fattigdom, krig og lidelser.
Hun manglet penger, men ikke omsorg: Det er ikke lett å ha en tung bagasje, lyder det norske ordtaket.
Men noen ganger kan det være enda vanskeligere å komme til et land med en tom bagasje. Uten utdanning, uten språk, uten penger og uten identitet. Det var bare tomt. Og oppi det hele skulle foreldrene mine få meg, barn nummer to.
Jeg husker det som om det var i går. Min mor hadde ikke råd til å kjøpe den fjernstyrte bilen som min storebror ønsket seg til bursdagen. Den kvelden var mor oppe hele natten og gråt.
Dagen etter bakte hun en kake. Hun tok oss søsknene med til lekeplassen. Mor klarte å få oss til å le, og hun skapte et lekeland for oss. Selv med de få ressursene hun hadde.
Jeg og brødrene mine vokste opp som andregenerasjons-innvandrere. Vi visste at regelen var at vi måtte jobbe dobbelt så hardt. Men våre foreldre rådet oss alltid til å spørre, snakke og oppsøke; fordi det finnes muligheter der ute.
Det handler ikke om å få, men å få til.
Barn av foreldre med lav utdanning ender som regel opp med lavere utdanning selv (lenke til SSB).
Likevel finnes det unntak. For eksempel kan vi se at barn av innvandrere har høy mobilitet. Altså at de tar høyere utdanning på tross av foreldrenes lave utdanning. Det har forskere ved OsloMet kommet frem til.
Mye handler neppe om leksehjelp hjemme. Tvert imot. Mange innvandrer-foreldre har verken kunnskap om norsk skole eller erfaring med pensum fra skolebøkene.
Men mennesker kan få til så mye mer enn de tror. Og av og til handler det ikke om å få, men å få til.
Mine foreldres reise for et bedre liv startet på flyet til Norge. Min reise startet på skolebenken.
Jeg og mange andre barn av innvandrere står i dyp gjeld. For all den emosjonelle og sosiale støtten som våre foreldre har gitt oss.
