Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Flere kjenner navnet mitt. Men ikke min historie.
Jeg heter Reem Alatasi. Jeg ble født i Damaskus i Syria. Både krigen og min mors død gjorde at jeg flyktet.
Jeg skrev underveis. Å kunne uttrykke meg gjennom skrivingen og dele mine erfaringer, er en kraftfull måte å formidle historier på.
I 2015 kom jeg til Norge. I løpet av mitt første år flyttet jeg gjennom flere asylmottak og byer. Etter hvert fikk jeg oppholdstillatelse. Da ville jeg bo i Verdal kommune. Her fødte jeg min sønn, på Levanger sykehus.
Etter noen måneder begynte jeg på norskkurs. Å lære det norske språket var ikke enkelt på så kort tid. Men jeg hadde et mål. Det motiverte meg til å lære så mye som mulig raskt.
Samtidig fikk jeg praksisplass i avisen Innherred. Jeg søkte selv. Etter hvert som jeg ble litt kjent i området, ble jeg også medlem av et politisk parti.
I Innherred hadde jeg bidratt med over 55 artikler og rapporter. Noe som jeg er så stolt av. Jeg er så takknemlig for alle som har støttet min suksess på dette stedet.
Livet tar ofte uventede vendinger. Det er viktig å være fleksibel og tilpasse seg nye situasjoner og muligheter som oppstår. I dag er jeg fornøyd med å gå på VG3 helsesekretær-linjen. Jeg ser virkelig frem til å fortsette å lære og vokse på denne reisen innen helsefaget.
For å være ærlig. Livet mitt har vært fylt med utfordringer og vanskelige situasjoner. Fra å vokse opp i Damaskus til å flytte til et nytt sted. Og deretter oppleve krigens harde virkelighet. Det har vært en reise preget av både smerte og styrke.
Minnene om min mors bortgang er fortsatt vanskelig å bære. Men jeg har lært å fortsette å gå videre. Det å være ærlig hjelper meg med å bearbeide og akseptere det som har skjedd.
Å være flyktning er en viktig og ofte misforstått opplevelse. Det handler ikke bare om å forlate sitt hjemland. Det handler også om å møte mange utfordringer på veien, og å forsøke å bygge seg et nytt liv i et fremmed land.
For mange flyktninger er reisen til et nytt land bare begynnelsen. Du skal tilpasse deg en ny kultur og et nytt språk. Du skal bygge et nytt liv. Det kan være krevende å forlate sitt hjemland. Det å miste sin tidligere identitet og tilknytning.
Derfor er det svært viktig for meg å dele min opplevelse med andre. Både som flyktning, alenemor og journalist. Jeg ønsker å kunne støtte de som opplever vanskeligheter. Og ikke minst å kunne gi håp til de som kanskje føler at det er for sent å lykkes i livet sitt.
Jeg håper å kunne inspirere andre til å stå sterke i motgangen. Og til å tro på sine egne muligheter. Uansett hvilke hindringer de møter på veien.
