I 2017 laget myndighetene en plan. Den var at vi før 2023 skulle spise 20 prosent mer grønnsaker, frukt, bær, fisk og varer laget av grovt korn.
– Ser vi på utviklingen av hva vi spiser, så er det lite som tyder på at de målene vil bli nådd med det første, sier Linda Granlund til nyhetsbyrået NTB.
Hun er divisjons-direktør i Helsedirektoratet (Hdir). De viste torsdag fram en rapport om «Utviklingen i norsk kosthold». Den viser at vi spiser annerledes enn det de mener ville vært bra.
Vi spiste i fjor 6 prosent mer kjøtt enn i 2020. Og vi spiser også mer mettet fett enn vi bør. Vi har i flere år vært flinkere til å spise mindre varer med sukker, men i fjor spiste vi mer sukker enn i 2020.
I noen år har vi spist mer frukt, grønt og grovt korn. Men det endret seg i 2021. Da spiste vi mindre av det.
[ Snart må du også tenke på jorda når du spiser ]
Men det er også noe vi spiste mindre av i 2021 enn i 2017. Nemlig fisk. I stedet for å spise 20 prosent mer fisk, så spiste vi i fjor 12 prosent mindre.
Granlund føler at hun sier det samme hvert år. Nordmenn spiser for lite grønnsaker, frukt, bær, fisk og grove kornprodukter. Det gjør at vi spiser for mye mettet fett, sukker og salt.
Dette er rådene fra Hdir om hva du bør spise.
– Vi skulle gjerne sagt at dette har endret seg. Men vi ser ingen tegn på det. Det var bare en ting som var litt positivt i fjor. Det var at vi spiste litt mer frukt og bær, sier Granlund. Hun sier at dette skjer selv om folk virker å være godt kjent med rådene. Mange sier også at de er enig i rådene.
– 72 prosent av de spurte sier at de har ganske eller svært stor tillit til kostrådene. Vi vet at kosthold er en svært viktig for å enten hindre eller utvikle sykdom, sier hun.
– Hvorfor spiser ikke folk sunnere, da?
– Det er vanskelig å si akkurat hva som er årsaken. Men vi vet at to ting har mye å si når folk velger. Det er pris og hvor tilgjengelig en vare er, sier Granlund.
[ Dette spiste nordmenn under koronaåret 2020 ]
Det siste året har det blitt dyrere å spise fisk og grønnsaker. Granlund tror det kan være noe av forklaringen.
Hun mener også at det hjelper når det er snakk om kjent mat. Gjerne hvis den også er lett å lage.
– Handler du litt på gammel vane, er det lett å velge det du ofte kjøper. Og som vet hvordan du skal lage, sier Granlund.
En annen forklaring er at vi kanskje har kost oss «litt ekstra» da Norge åpnet opp etter korona-pandemien i fjor.
– Vi hadde noen perioder i 2021 da folk fikk være sosiale igjen. Det ser ut som de da valgte å spise mer kjøtt enn fisk, sier hun.
Granlund mener det blir gjort mye bra for å motivere folk til å følge rådene.
– Det er viktig at sunn mat er tilgjengelig. Grønnsaker som er kuttet opp og satt fram i skåler, blir raskt spist. Mye raskere enn om de ligger i en grønnsakskuff. Bransjen har gjort mye for å tipse folk om bruk. Blant annet med oppskrifter. Det er også salatdisker i butikkene, pakker med fisk som kan bli satt rett i ovnen eller på grillen. Det er mye som gjør det lettere å lage sunn mat, sier hun.
[ Kan vi bli syke av denne maten? ]
Granlund sier det er flere som bør se på det som de alle vet at virker. Blant annet å lære det bort til barn på skolen. Da tar de gjerne med oppskrifter hjem. Og de ønsker gjerne å spise sunt og lage det samme hjemme.
Men hun tror også prisen på mat betyr noe.
– Matpriser vil bety mer for en større gruppe i befolkningen nå som det koster mer. Da er det enda viktigere å finne ut hvordan vi skal gjøre frukt, grønt, fisk og grove kornvarer til et mer fristende valg, sier Granlund.
– Vi har flere ganger sagt til politikerne at prisen er viktig. Vi har sagt at de må vurdere å gjøre det mer lønnsomt å velge sunt. Det er mulig å gjøre det dyrere å spise usunt med at det koster mer, både med avgifter og pris. Men da er det også mulig å gjøre det vi bør spise billigere på samme måte, sier hun.