Onsdag kveld viser svensk TV (SVT) en dokumentar om skiløpere på 1990-tallet. TV-kanalen har funnet tester som ble gjort av blodet til skiløperene.
Flere norske og svenske utøvere skal ha hatt ganske høye verdier av hemoglobin i blodet. Hemoglobin er med på å gjøre at oksygen fraktes rundt i kroppen. Høye verdier kan være et tegn på doping.
Bjørn Dæhlie er sint. Den tidligere skikongen føler at han blir mistenkt. Han, Erling Jevne og Marit Mikkelsplass er de tre norske skiløperne som blir nevnt i programmet. Det skriver avisa Dagbladet.
LES MER HER: Varsler avsløringer om doping i skisporten
Dæhlie nekter for at han har dopet seg. I dokumentaren snakker SVT med professor Bengt Saltin. Han sier at alle de som vant medaljer i verdens-mesterskapet (VM) i 1995 hadde verdier av hemoglobin på 17,5 eller mer. Det kan regnes som høyt. Saltin har tidligere forsket på doping.
– Mitt nivå med hemoglobin har hatt en normal på 15,6-15,8. Men jeg har også vært oppe på både 16 og 17. Det kan skje under ekstreme tilfeller og ha å gjøre med treningen i høyden, hvor mye jeg drikker og slike ting, sier Dæhlie til Dagbladet.
Skiløperen sier at han er stolt av karrieren sin.
– Når SVT først skulle gå inn i dette, burde de også sett på hva vi gjorde i trening og konkurranser. De ville sett at jeg var på et jevnt nivå gjennom sesongene, sier Dæhlie til VG.
Svenske Peter Hemmingsson var medisinsk sjef i Det internasjonale skiforbundet da det var VM i 1995. Han sier at det ikke var noe galt med testene til noen norske eller svenske skiløpere da.
– Det er heller ikke riktig at vi testet alle som vant medalje. Vi testet de fire beste og to tilfeldige utøvere i ett av løpene for menn. Vi testet også seks mannlige stafettløpere. Blant disse tolv løperne var det tester på nesten 20 og noen på 19. Dette var ikke Bjørn Dæhlies test. Den var helt normal, sier Hemmingsson til avisa VG.
Testene som ble gjort på 1990-tallet ble gjort med en maskin som kalles blodskanner. Rasmus Damsgaard jobber mot doping i Det internasjonale skiforbundet (FIS). Han sa til den svenske avisa Expressen mandag at blodskannerne fra den gang ikke brukes lenger. Årsaken var at de ikke viste riktig nok resultat. Det skriver nyhetsbyrået NTB.
