Folk i Chile har bestemt at de vil ha ny grunnlov. Søndag startet arbeidet med den. En kvinne fra urfolket mapuchene er valgt som president for gruppa som skal lage den. 96 av 155 medlemmer stemte på henne.
Hun heter Elisa Loncón og er 58 år gammel. Til vanlig er hun forsker og lingvist.
– Jeg takker alle for å ha stemt for en mapuche og kvinne til å endre dette landets historie. Denne forsamlinga skal gjøre Chile til et flernasjonalt og interkulturelt land, sier hun.
Gruppa består av advokater, lærere, en husmor, forskere, sosialarbeidere, skribenter, journalister, skuespillere og leger. Halvparten av dem er kvinner. 17 av de 155 plassene var reservert til folk fra urbefolkningen.
I mai stemte chilenerne for at grunnloven skulle endres. Det skjedde etter store demonstrasjoner. Folk er misfornøyd med livet. Det koster mye å gå på skole. Helsetjenester er dyre og folk har mye i gjeld. I tillegg er det mange multimillionærer i landet. Store sosiale og økonomiske forskjeller øker misnøyen hos folket.
Misnøyen med livet er én av årsakene til demonstrasjonene som startet i oktober 2019. President Sebasián Piñera er en annen årsak. Han er konservativ og milliardær.
Landet har lenge blitt styrt av de rikeste. De fleste av dem er på høyresiden i politikken. Den nye gruppa som skal bestemme grunnloven, er mer variert. De fleste av dem er på venstresiden av politikken.
I mai valgte chilenerne inn nye partier til å styre landet. Partiene i sentrum og på venstresiden fikk en tredel av stemmene. Partiene på høyresiden fikk bare 20 prosent.
Den nye grunnloven skal være ferdig for å stemmes over neste år. Da må alle stemme.
Grunnloven i Chile ble skrevet i 1980. Den ble laget da landet ble styrt av en diktator. Han het Augusto Pinochet, og styrte fra 1973 til 1990. Grunnloven hans sier at det er best å ha et privat marked. Det vil si at det er private som driver både skoler og helsetjenester. Det har gjort at det er store forskjeller mellom fattig og rik i Chile. Få land i verden har større forskjeller.
