Nord-Amerika — Troy Heinert speider utover et område i nasjonalparken Badlands. Han ser på rundt 100 ville bison-okser. Dyrene venter på å bli flyttet til Rosebud. Der skal de leve i et reservat for urfolk.
Det var flere titalls millioner bison på slettene i USA da europeerne kom til USA og Canada. Men på slutten av 1800-tallet var dyret nesten utryddet. Årsaken var en intens jakt på dyrene. Rundt 1900 ble bison fredet.
Det var nok til å unngå at arten ble utryddet. Nå jobber stammer av urfolk for at det skal bli flere bison.
Heinert er glad når han ser på dyrene. De tramper med hovene og sparker opp støv i vinden. Han er mer på å frakte dyr fra Badlands til ulike reservater. Blant annet til Rosebud. Det er også det han selv bor.
Heinert er delstats-senator i South Daktota. Han er også direktør for InterTribal Buffalo Council.
– Bison har to former for verdi. Både som en vare, men også som dyreliv. For vår stamme er de dyreliv. Men vi kan også se på dem som en slektning, sier 50 år gamle Heinert.
[ Dyrene forsvinner fra planeten vår ]
I dag jobber 82 stammer av urfolk i hele USA med bison. De har klart å samle mer enn 20.000 bison i 65 flokker. Det er viktig for stammene å få tilbake ansvaret for et dyr som forfedrene deres var avhengig av i flere tusen år.
Noen urfolk har en drøm om at det kan bli store bisonflokker igjen. Store flokker som vandrer rundt på hele kontinentet. Og at de blir mange nok til at de påvirker landskapet.
Heinert har et annet mål. Han vil sikre nok bison til alle stammer som vil ha dyrene. Enten de vil ha to eller 200 bison.
For noen stammer er det viktig å få en så stor og frisk flokk bison at det blir mulig å drive jakt på dem.
– Alle disse stammene stolte i sin tid på bison. Nå vil de ha tilbake den viktige forbindelsene som fantes med dyrene, sier Heinert.
[ Apene kan miste nesten hele området sitt ]
Bison var i flere hundre år en viktig del av livet for mange stammer. Enten de bodde fast på et sted eller flyttet fra sted til sted. Bisonen var kjernen i deres liv. Kjøtt var det viktigste de spiste. Skinnet ble brukt til teltene wigwams, til sengetøy, klær og noe som kunne bli solgt. Sener ble til strenger for buer. Hovene ble kokt til lim.
Men alt endret seg da europeerne kom. Da ble det langt mer jakt. I 1889 var det bare rundt 1.000 bison igjen.
– Folk fra Europa ønsket å befolke den vestlige halvdelen av USA. Det var allerede så mange mennesker i øst, sier Deb Haaland. Hun er innenriks-minister i USA. Hun ble i fjor den første fra urbefolkningen som har den rollen. Moren hennes var fra urfolket laguna-pueblo. Faren var norsk-amerikaner.
– Europeerne ville at alle indianerne skulle dø. Da ble det mulig å ta over landet deres. Tanken den gang var at indianerne ville dø hvis bisonen ble drept. De ville ikke ha noe å spise lenger, sier Haaland.
Philip Sheridan var general i USA. Han hadde selv ført en brutal mot flere stammer. Han skal ha skrytt av folkene som kom fra Europa og ville flytte mot vest. Han mente at de hadde gjort mer på et par år for å løse problemet med urbefolkningen enn hele hæren hadde gjort på 30 år. Nemlig ved å drepe bisonen.
Haaland sier det er umulig å oppfylle drømmen til dem som håper på enorme flokker i hele USA. Det er for mange gjerder og hus i det moderne USA. Men det er bedre håp om å lage flere små flokker som samtidig nok til å klare seg. Det har vært vellykket de siste 20 årene.
Men noen steder er folk bekymret over at det er kommet bison igjen. Bønder som driver med storfe er urolige for at bison kan spre sykdom. Og at det kan bli for stor konkurranse om de beste områdene der dyrene kan beite.
Men Haaland sier at flere skal få flere bison. Prosjektet skal fortsette. For urfolkene har et stort ønske om dyrene. Fordi de er så viktige både historisk og kulturelt.
