Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentenes egne. Din klare mening kan sendes inn her.
«Om dåkke kan legga di tingå øve der?»
Vi nikker, svarer «ja» og håper sterkt at den andre forstår hva sjefen mener.
To dager på jobb
Vi er altså Viktoriia og Anna. Vi har praksis i en butikk som selger husholdningsvarer, pynteting, leketøy og ting til kreative aktiviteter.
Tre dager i uka går vi i samme B1-klasse på norskkurs. To dager i uka er vi på samme praksisplass. Vi har vært rundt to måneder på B1-kurs og rundt én måned i praksis.
Det virkelige livet er veldig forskjellig fra skoletimene. På skolen er det ganske lett å forstå læreren og oppgavene. Vi kommuniserer også lett med medelever, noe som er logisk fordi vi er på omtrent samme nivå.
Men på praksisplassen forstår vi ikke så mye. Vi må be både kundene og kollegene om gjenta hva de sa, eller kanskje vi må skifte til engelsk. Til tross for dette føler vi at det allerede går bedre. Vi føler oss roligere og forstår mer. Bare litt bedre, men vi ser framskritt selv etter en så kort periode.
Nyttig med skole og praksis
Vi er veldig glad for at vi har både språkpraksis og skole. Det er nyttig å ha begge deler samtidig. Det gjør det mye lettere å fordøye alt og få alt på plass i hodet.
Derfor vil vi anbefale alle som har mulighet til det, å gjøre det på denne måten. Det vanskeligste er dialekt. Vi lærer også dialekt på skolen. Men når folk snakker fort, blir det komplisert å forstå.
Når vi ber folk om å gjenta, prøver noen folk å snakke saktere, noen bare gjentar på samme måte og noen snakker høyere. Men generelt er folk veldig snille og støttende.
Vi har kjempehyggelige kolleger. De hjelper oss enormt. Noen ganger tenker vi at de må bli lei av oss fordi vi alltid spør om hjelp. Det føler vi i hvert fall selv. Men de er virkelig utrolig snille og hjelpsomme.
Av og til gir sjefen oss noen oppgaver. Vi hører hva hun sier, hun spør om vi forstår, og vi nikker selv om vi ikke forstår. Vi håper begge to at den andre forstår. Men når vi spør hverandre etterpå, og det viser seg at ingen av oss har skjønt det, er det skikkelig flaut, og kanskje litt morsomt.
Hva skal vi gjøre nå???
Vi sier til sjefen vår: «Vi er egentlig ikke dumme, vi er bare litt dårlige i norsk.» Hun ler og sier at det går bra, at hun ikke tenker sånn og at vi bare må spørre så mye vi trenger.
Noe vi har forstått etter én måned i praksis, er at det bare sitter i hodene våre når vi tenker at alle kommer til å le av oss eller sladre bak vår rygg.
Egentlig er det ingen som bryr seg, og de glemmer i neste sekund det som skjedde. Så vår erfaring er: Ikke vær redd for å spørre. Du trenger det, og du forstår mer etter hvert.
Alle innvandrere går gjennom dette
Hver gang vi føler oss dumme, usikre eller skuffet over oss selv, husker vi at absolutt alle innvandrere går gjennom dette.
Den beste måten å forbedre ferdighetene, er å kaste seg uti det og omgi seg med norsk.
Men husk på å slappe av også. Sett av tid til favoritt-aktivitetene dine. På den måten hviler hjernen din, og du husker bedre. Ikke krev for mye av deg selv. Alle trenger tid.
Men vi anbefaler at du gjør alt læreren sier, også. Gjør oppgaver og hjemmelekser. Vær aktiv og våken i klassen. Uten dette kan det bli ganske vanskelig å komme videre til tross for praksis. Norskkurs er veldig viktig for å lære, så vi er veldig glade og takknemlige for at vi har både norskkurs og praksisplass. Det er en veldig god kombinasjon.
Vi krysser fingre for at vi skal bli flinkere når vi bygger norskkunnskaper og kunnskap om arbeidsliv stein på stein.